eToro sølv

Sølv er ikke bare en av de mest omsatte råvarene i verden. Det er også et av de eldste metallene brukt til handel. Sølv er kun slått av gull i handelsvolum innen edelmetaller, og har i tillegg en lang rekke bruksområder for flere bransjer. Sølv har hatt et gjensidig forhold til valutamarkedet gjennom flere århundrer, noe som betyr at endringer i valutamarkedet kan påvirke sølv og omvendt.

Hvem bør inkludere sølv i porteføljen sin?

1. Råvaretradere: Siden det er det nest mest omsatt edelmetallet i verden, vil tradere og investorer med fokus på råvaremarkedet ofte kjøpe sølv som del av en velbalansert, råvarebasert portefølje.
2. Valutatradere: Det er ofte et omvendt forhold mellom valutamarkedet og markedet for edelmetaller. Det er derfor mange tradere bruker gull og sølv som trygg havn for eiendeler når valutamarked er for ustabilt.
3. Dagtradere: Som andre varer, opplever sølv ofte prissvingninger som kan være egnet for dagtradere.
4. Langsiktige investorer: Med kryptovalutaenes økende popularitet, og det faktum at 95 % av valutamarkedet er digitalt, er disse aktivaene mye mer utsatt for spekulasjoner og inflasjon enn edelmetaller, hvis verdi er avledet av en reell tilgjengelighet. Sølv kan fortsette sin totale, stigende trend i fremtiden, slik den har vist de siste tiårene.

Hva driver sølvprisen?

Det finnes ulike faktorer som påvirker prisen på sølvpriser, og som bidrar til lang- og kortsiktig volatilitet. Siden sølv er en fysisk aktiva (i motsetning til for eksempel aksjer), kan hendelser i den virkelige verden ha enorm effekt på den. Siden den også er del av kategorien for edelmetaller, kan sølvprisene ofte påvirkes av andre aktiva i samme kategori.

1. Valutamarkedet: Prisen på sølv var tidligere en målestokk for mange valutaer, siden prisen støttet seg på verdien. Dessuten brukes sølv fortsatt i myntform i flere av verdens land. Men i motsetning til moderne valutaer er sølv 100 % håndfast, og kan derfor brukes som en trygg havn (sammen med andre edelmetaller, som gull). Så når det er ekstrem volatilitet i valutamarked, eller hvis én eller flere store valutaer feiler, øker etterspørselen etter sølv, og da følger prisen etter.
2. Tilbud og etterspørsel: Tilbud og etterspørsel har en høyere effekt når det gjelder fysiske aktiva enn handel med finansinstrumenter. Det aller meste av nytt sølv på markedet er utvunnet gjennom gruvedrift, så leveransene avhenger av mange faktorer og mye logistikk. For eksempel kan et plutselig utslag i etterspørselen etter sølv i en del av verden som ikke har lokal eller nærliggende tilgang, øke prisene, siden transportkostnader er høyere.
3. Teknologi: Sølv er en viktig komponent i mange elektriske og elektroniske produkter. Etter hvert som teknologien utvikler seg og et økende antall mennesker i hele verden bruker moderne utstyr og personlige, elektroniske enheter, drives etterspørselen etter sølv stille og rolig fremover på grunn av produsenter som produserer varer som er avhengige av elektrisitet.

Sølv: Før, nå og fremover

Fra et handelsperspektiv kan sølvtradere deles inn i to kategorier: ekte markedstradere og derivattradere. Ekte markedstradere er de som kjøper og selger det faktiske metallet, og som selv er aktivt involvert i sølvbransjen. Men som med andre råvarer gjøres mye av handelen i sølv gjennom derivater, futures og ETF-er.

Selv om sølv er en konkret aktiva, handler mye av dets nærvær i markedet om spekulasjon og meninger om fremtidige priser, i stedet for den aktuelle, konkrete verdien. Derfor kan prisen bli påvirket av spekulativ oppførsel, som tradere som tror prisen går opp og derfor kjøper futureskontrakter. Dessuten bidrar investeringsprodukter, som ETF-er med futureskontrakter på sølv, også til flyten av penger inn og ut av sølvmarkedet. Dermed kan både reell etterspørsel etter produktet og etterspørsel etter derivater påvirke sølvprisen.

Historien om sølvhandel

Sølvhandelens historie strekker seg tilbake til Romerriket for mer enn 2200 år siden. I løpet av de neste århundrene ble sølv brukt som en form for betaling og som råstoff i mange sivilisasjoner over hele verden. Selv i dag er faktisk sølv ansett som et statussymbol i hele verden. Den store sølvhandelen på 1500-tallet regnes av mange økonomihistorikere som verdensøkonomiens fødsel, da mange hundre tonn edelmetall ble eksportert fra Sør-Amerika til Europa og Asia.

Da papirpengene ble introdusert, fungerte de som sertifikater som beviste eierskap av et edelmetall. I USA ble for eksempel den kjente "silver dollar" preget til å utgjøre den faktiske dollarverdien i sølv, og en dollarseddel kunne løses inn i sølv. Mexico, som er den største eksportøren av sølv i verden, er det eneste landet som fortsatt bruker sølv når de preger valutaen sin.

Etter hvert som den industrielle revolusjon dundret fremover og strøm ble en viktig del av det moderne samfunnet, ble sølv et råstoff i produksjonen av ulike elektriske apparater, siden sølv har høy ledeevne og relativt lav pris. Selv i dag brukes sølv i alt fra vaskemaskiner til smarttelefoner.

Konklusjon: Sølv er mer enn penger

Uansett hvor dynamisk og hektisk moderne trading er, finnes det noen aktiva som har stått imot tidens tann og har holdt seg relevante opp gjennom århundrene. Sølv er et fint eksempel, siden det brukes både som valuta og råstoff, og har en historie som strekker seg tilbake til tidlige sivilisasjoner. Så selv om hele valutamarkedet er digitalt og fysiske valutaer blir utdaterte, kommer sølv fortsatt til å være svært etterspurt på grunn av sine egenskaper som råstoff.